publicerad: 1922
ESOTERIKER es1ote4riker l. e1-, äv. -å- l. -ω-, l. 10302, m.||ig.; best. -n; pl. =.
Etymologi
person som tillhör den inre kretsen av ngns lärjungar, ”invigd”. Andersson (1845). Henriksson Tyskl. 153 (1901).
Spoiler title
Spoiler content