publicerad: 2015
tron
tron
substantiv
~en ~er • en regents säte i högtidliga sammanhang; ofta bildl. med tanke på kungavärdighet o.d.: bestiga tronen
| Singular | |
|---|---|
| en tron | obestämd form |
| en trons | obestämd form genitiv |
| tronen | bestämd form |
| tronens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| troner | obestämd form |
| troners | obestämd form genitiv |
| tronerna | bestämd form |
| tronernas | bestämd form genitiv |


