publicerad: 2015
improvisation
im·pro·vis·at·ion
substantiv
~en ~er • till improvisera
| Singular | |
|---|---|
| en improvisation | obestämd form |
| en improvisations | obestämd form genitiv |
| improvisationen | bestämd form |
| improvisationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| improvisationer | obestämd form |
| improvisationers | obestämd form genitiv |
| improvisationerna | bestämd form |
| improvisationernas | bestämd form genitiv |


