publicerad: 2015
dissektion
dis·sekt·ion
substantiv
~en ~er • till dissekera
| Singular | |
|---|---|
| en dissektion | obestämd form |
| en dissektions | obestämd form genitiv |
| dissektionen | bestämd form |
| dissektionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dissektioner | obestämd form |
| dissektioners | obestämd form genitiv |
| dissektionerna | bestämd form |
| dissektionernas | bestämd form genitiv |


