publicerad: 2015
drömmare
drömm·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. drömmarna • särsk. till drömma 2
| Singular | |
|---|---|
| en drömmare | obestämd form |
| en drömmares | obestämd form genitiv |
| drömmaren | bestämd form |
| drömmarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| drömmare | obestämd form |
| drömmares | obestämd form genitiv |
| drömmarna | bestämd form |
| drömmarnas | bestämd form genitiv |


