publicerad: 2015
abbot
abb·ot
[ab´‑]
substantiv
~en ~ar • föreståndare för kloster
| Singular | |
|---|---|
| en abbot | obestämd form |
| en abbots | obestämd form genitiv |
| abboten | bestämd form |
| abbotens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| abbotar | obestämd form |
| abbotars | obestämd form genitiv |
| abbotarna | bestämd form |
| abbotarnas | bestämd form genitiv |


