publicerad: 2015
avbrott
av|brott
substantiv
~et; pl. ~ • till avbryta brott 1
| Singular | |
|---|---|
| ett avbrott | obestämd form |
| ett avbrotts | obestämd form genitiv |
| avbrottet | bestämd form |
| avbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avbrott | obestämd form |
| avbrotts | obestämd form genitiv |
| avbrotten | bestämd form |
| avbrottens | bestämd form genitiv |


