publicerad: 2015
lyssnare
lyssn·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. lyssnarna • särsk. person som lyssnar på radio
| Singular | |
|---|---|
| en lyssnare | obestämd form |
| en lyssnares | obestämd form genitiv |
| lyssnaren | bestämd form |
| lyssnarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| lyssnare | obestämd form |
| lyssnares | obestämd form genitiv |
| lyssnarna | bestämd form |
| lyssnarnas | bestämd form genitiv |


