publicerad: 2015
majoritet
maj·or·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • flertal; röstövervikt: regeringen hade majoritet i riksdagen
| Singular | |
|---|---|
| en majoritet | obestämd form |
| en majoritets | obestämd form genitiv |
| majoriteten | bestämd form |
| majoritetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| majoriteter | obestämd form |
| majoriteters | obestämd form genitiv |
| majoriteterna | bestämd form |
| majoriteternas | bestämd form genitiv |


