publicerad: 2015
moment
mom·ent
[‑en´t]
substantiv
~et; pl. ~ • beståndsdel, underavdelning, punkt
| Singular | |
|---|---|
| ett moment | obestämd form |
| ett moments | obestämd form genitiv |
| momentet | bestämd form |
| momentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| moment | obestämd form |
| moments | obestämd form genitiv |
| momenten | bestämd form |
| momentens | bestämd form genitiv |


