publicerad: 2015
nivå
nivå
[nivå´]
substantiv
~n ~er • läge i höjdled, högt el. lågt plan; hög el. låg standard; i nivå med i jämnhöjd med
| Singular | |
|---|---|
| en nivå | obestämd form |
| en nivås | obestämd form genitiv |
| nivån | bestämd form |
| nivåns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nivåer | obestämd form |
| nivåers | obestämd form genitiv |
| nivåerna | bestämd form |
| nivåernas | bestämd form genitiv |


