publicerad: 2015
nytta
1nytta
substantiv
~n nyttor • gagn, fördel – I sammansättn. nytto-.
| Singular | |
|---|---|
| en nytta | obestämd form |
| en nyttas | obestämd form genitiv |
| nyttan | bestämd form |
| nyttans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nyttor | obestämd form |
| nyttors | obestämd form genitiv |
| nyttorna | bestämd form |
| nyttornas | bestämd form genitiv |
2nytta
verb
~de ~t • gagna, löna sig, tjäna till
| Finita former | |
|---|---|
| nyttar | presens aktiv |
| nyttade | preteritum aktiv |
| nytta | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att nytta | infinitiv aktiv |
| har/hade nyttat | supinum aktiv |
| Presens particip | |
| nyttande | |


