publicerad: 2015
ornament
orna·ment
[‑men´t]
substantiv
~et; pl. ~ • utsirning, utsmyckning
| Singular | |
|---|---|
| ett ornament | obestämd form |
| ett ornaments | obestämd form genitiv |
| ornamentet | bestämd form |
| ornamentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ornament | obestämd form |
| ornaments | obestämd form genitiv |
| ornamenten | bestämd form |
| ornamentens | bestämd form genitiv |


