publicerad: 2015
permittering
per·mitt·er·ing
substantiv
~en ~ar permittera
| Singular | |
|---|---|
| en permittering | obestämd form |
| en permitterings | obestämd form genitiv |
| permitteringen | bestämd form |
| permitteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| permitteringar | obestämd form |
| permitteringars | obestämd form genitiv |
| permitteringarna | bestämd form |
| permitteringarnas | bestämd form genitiv |


