publicerad: 2015
pir
pir
substantiv
~en; pl. ~ar el. ~er • hamnarm; vågbrytare
| Singular | |
|---|---|
| en pir | obestämd form |
| en pirs | obestämd form genitiv |
| piren | bestämd form |
| pirens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pirar (pirer) | obestämd form |
| pirars (pirers) | obestämd form genitiv |
| pirarna (pirerna) | bestämd form |
| pirarnas (pirernas) | bestämd form genitiv |


