publicerad: 2015
protestant
pro·test·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • medlem av evangelisk-luthersk el. reformert kyrka
| Singular | |
|---|---|
| en protestant | obestämd form |
| en protestants | obestämd form genitiv |
| protestanten | bestämd form |
| protestantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| protestanter | obestämd form |
| protestanters | obestämd form genitiv |
| protestanterna | bestämd form |
| protestanternas | bestämd form genitiv |


