publicerad: 2015
retorik
ret·or·ik
[‑i´k]
substantiv
~en • vältalighetslära; talarkonst
| Singular | |
|---|---|
| en retorik | obestämd form |
| en retoriks | obestämd form genitiv |
| retoriken | bestämd form |
| retorikens | bestämd form genitiv |


