publicerad: 2015
ryttare
rytt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ryttarna • ridande mansperson
| Singular | |
|---|---|
| en ryttare | obestämd form |
| en ryttares | obestämd form genitiv |
| ryttaren | bestämd form |
| ryttarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ryttare | obestämd form |
| ryttares | obestämd form genitiv |
| ryttarna | bestämd form |
| ryttarnas | bestämd form genitiv |


