publicerad: 2015
blankett
blank·ett
[blaŋket´]
substantiv
~en ~er • pappersark med förtryckta fält, avsett för ifyllning av olika uppgifter
| Singular | |
|---|---|
| en blankett | obestämd form |
| en blanketts | obestämd form genitiv |
| blanketten | bestämd form |
| blankettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blanketter | obestämd form |
| blanketters | obestämd form genitiv |
| blanketterna | bestämd form |
| blanketternas | bestämd form genitiv |


