publicerad: 2015
skorpa
1skorpa
[skår`pa]
substantiv
~n skorpor • stycke av torkat vetebröd; sårskorpa; hårt skikt
| Singular | |
|---|---|
| en skorpa | obestämd form |
| en skorpas | obestämd form genitiv |
| skorpan | bestämd form |
| skorpans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skorpor | obestämd form |
| skorpors | obestämd form genitiv |
| skorporna | bestämd form |
| skorpornas | bestämd form genitiv |
2skorpa
[skår`pa]
verb
~de ~t • tills. med sig:
| Finita former | |
|---|---|
| skorpar | presens aktiv |
| skorpade | preteritum aktiv |
| skorpa | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att skorpa | infinitiv aktiv |
| har/hade skorpat | supinum aktiv |
| Presens particip | |
| skorpande | |
skorpa sig
• bilda skorpaOrdform(er) skorpa sig


