publicerad: 2015
bludder
bludder
[blud´er]
substantiv
bluddret • ⟨vard.⟩ till bluddra
| Singular | |
|---|---|
| ett bludder | obestämd form |
| ett bludders | obestämd form genitiv |
| bluddret | bestämd form |
| bluddrets | bestämd form genitiv |


