publicerad: 2015
spöke
spöke
substantiv
~t ~n • död person som går igen, vålnad – Alla sammansättn. med spök- hör till spöke.
| Singular | |
|---|---|
| ett spöke | obestämd form |
| ett spökes | obestämd form genitiv |
| spöket | bestämd form |
| spökets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spöken | obestämd form |
| spökens | obestämd form genitiv |
| spökena | bestämd form |
| spökenas | bestämd form genitiv |


