publicerad: 2015
streber
streber
[stre´ber]
substantiv
~n strebrar • uppåtsträvare, karriärist
| Singular | |
|---|---|
| en streber | obestämd form |
| en strebers | obestämd form genitiv |
| strebern | bestämd form |
| streberns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| strebrar | obestämd form |
| strebrars | obestämd form genitiv |
| strebrarna | bestämd form |
| strebrarnas | bestämd form genitiv |


