publicerad: 2015
supare
sup·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. suparna supa
| Singular | |
|---|---|
| en supare | obestämd form |
| en supares | obestämd form genitiv |
| suparen | bestämd form |
| suparens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| supare | obestämd form |
| supares | obestämd form genitiv |
| suparna | bestämd form |
| suparnas | bestämd form genitiv |


