publicerad: 2015
suppleant
supple·ant
[‑aŋ´ el. ‑an´t]
substantiv
~en ~er • ersättare, ställföreträdare
| Singular | |
|---|---|
| en suppleant | obestämd form |
| en suppleants | obestämd form genitiv |
| suppleanten | bestämd form |
| suppleantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| suppleanter | obestämd form |
| suppleanters | obestämd form genitiv |
| suppleanterna | bestämd form |
| suppleanternas | bestämd form genitiv |


