publicerad: 2015
borgare
borg·are
[bår`j‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. borgarna 1 ⟨åld.⟩ invånare i stad2 borgerlig politiker
| Singular | |
|---|---|
| en borgare | obestämd form |
| en borgares | obestämd form genitiv |
| borgaren | bestämd form |
| borgarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| borgare | obestämd form |
| borgares | obestämd form genitiv |
| borgarna | bestämd form |
| borgarnas | bestämd form genitiv |


