publicerad: 2015
rep
rep
substantiv
~et; pl. ~ 1 tåg, tross2 ⟨vard.⟩ repetition; till repetition 1,2 – De flesta sammansättn. med rep- hör till rep 1.
| Singular | |
|---|---|
| ett rep | obestämd form |
| ett reps | obestämd form genitiv |
| repet | bestämd form |
| repets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rep | obestämd form |
| reps | obestämd form genitiv |
| repen | bestämd form |
| repens | bestämd form genitiv |


