publicerad: 2015
stim
stim
[stim´]
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men 1 till stimma 12 knappast pl.; till stimma 2
| Singular | |
|---|---|
| ett stim | obestämd form |
| ett stims | obestämd form genitiv |
| stimmet | bestämd form |
| stimmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stim | obestämd form |
| stims | obestämd form genitiv |
| stimmen | bestämd form |
| stimmens | bestämd form genitiv |


