publicerad: 2015
trevare
trev·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. trevarna • försiktig undersökning av möjligheter, försöksballong
| Singular | |
|---|---|
| en trevare | obestämd form |
| en trevares | obestämd form genitiv |
| trevaren | bestämd form |
| trevarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trevare | obestämd form |
| trevares | obestämd form genitiv |
| trevarna | bestämd form |
| trevarnas | bestämd form genitiv |


