publicerad: 2015
integritet
integr·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • orubbat tillstånd; okränkbarhet; oberoende
| Singular | |
|---|---|
| en integritet | obestämd form |
| en integritets | obestämd form genitiv |
| integriteten | bestämd form |
| integritetens | bestämd form genitiv |


