publicerad: 2015
dager
dager
[da´ger]
substantiv
~n dagrar • dagsljus; belysning; ljuseffekt
| Singular | |
|---|---|
| en dager | obestämd form |
| en dagers | obestämd form genitiv |
| dagern | bestämd form |
| dagerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dagrar | obestämd form |
| dagrars | obestämd form genitiv |
| dagrarna | bestämd form |
| dagrarnas | bestämd form genitiv |


