publicerad: 2015
lekman
lek|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen • person som inte är präst el. fackman
| Singular | |
|---|---|
| en lekman | obestämd form |
| en lekmans | obestämd form genitiv |
| lekmannen | bestämd form |
| lekmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| lekmän | obestämd form |
| lekmäns | obestämd form genitiv |
| lekmännen | bestämd form |
| lekmännens | bestämd form genitiv |


