publicerad: 2015
maskineri
mask·in·eri
[‑eri´]
substantiv
~et ~er • grupp sammanhörande maskiner; mekanism; äv. bildl.
| Singular | |
|---|---|
| ett maskineri | obestämd form |
| ett maskineris | obestämd form genitiv |
| maskineriet | bestämd form |
| maskineriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| maskinerier | obestämd form |
| maskineriers | obestämd form genitiv |
| maskinerierna | bestämd form |
| maskineriernas | bestämd form genitiv |


