publicerad: 2015
matrikel
matr·ikel
[‑ik´el]
substantiv
~n matriklar • namnförteckning med levnadsuppgifter över medlemmar ofta av en kår
| Singular | |
|---|---|
| en matrikel | obestämd form |
| en matrikels | obestämd form genitiv |
| matrikeln | bestämd form |
| matrikelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| matriklar | obestämd form |
| matriklars | obestämd form genitiv |
| matriklarna | bestämd form |
| matriklarnas | bestämd form genitiv |


