publicerad: 2015
minoritet
min·or·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • mindre än hälften t.ex. vid röstning; mindre grupp
| Singular | |
|---|---|
| en minoritet | obestämd form |
| en minoritets | obestämd form genitiv |
| minoriteten | bestämd form |
| minoritetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| minoriteter | obestämd form |
| minoriteters | obestämd form genitiv |
| minoriteterna | bestämd form |
| minoriteternas | bestämd form genitiv |


