publicerad: 2015
ormbunke
orm|bunke
substantiv
~n ‑bunkar • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en ormbunke | obestämd form |
| en ormbunkes | obestämd form genitiv |
| ormbunken | bestämd form |
| ormbunkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ormbunkar | obestämd form |
| ormbunkars | obestämd form genitiv |
| ormbunkarna | bestämd form |
| ormbunkarnas | bestämd form genitiv |


