publicerad: 2015
praxis
prax·is
[prak´s‑]
substantiv; best. ~ el. ~en • vedertaget bruk; rättssedvänja; praktik
| Singular | |
|---|---|
| en praxis | obestämd form |
| en praxis | obestämd form genitiv |
| praxis (praxisen) | bestämd form |
| praxis (praxisens) | bestämd form genitiv |


