publicerad: 2015
rebell
re·bell
[‑bel´]
substantiv
~en ~er • upprorsman, upprorsmakare
| Singular | |
|---|---|
| en rebell | obestämd form |
| en rebells | obestämd form genitiv |
| rebellen | bestämd form |
| rebellens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rebeller | obestämd form |
| rebellers | obestämd form genitiv |
| rebellerna | bestämd form |
| rebellernas | bestämd form genitiv |


