publicerad: 2015
seger
seger
[se´ger]
substantiv
~n segrar • i tävling, konkurrens el. krig – Alla sammansättn. med seger- hör till seger.
| Singular | |
|---|---|
| en seger | obestämd form |
| en segers | obestämd form genitiv |
| segern | bestämd form |
| segerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| segrar | obestämd form |
| segrars | obestämd form genitiv |
| segrarna | bestämd form |
| segrarnas | bestämd form genitiv |


