publicerad: 2015
siare
si·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. siarna • profet; spåman
| Singular | |
|---|---|
| en siare | obestämd form |
| en siares | obestämd form genitiv |
| siaren | bestämd form |
| siarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| siare | obestämd form |
| siares | obestämd form genitiv |
| siarna | bestämd form |
| siarnas | bestämd form genitiv |


