publicerad: 2015
talesman
tal·es|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen • förespråkare; representant
| Singular | |
|---|---|
| en talesman | obestämd form |
| en talesmans | obestämd form genitiv |
| talesmannen | bestämd form |
| talesmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| talesmän | obestämd form |
| talesmäns | obestämd form genitiv |
| talesmännen | bestämd form |
| talesmännens | bestämd form genitiv |


