publicerad: 2015
totalitet
tot·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • helhet, det hela
| Singular | |
|---|---|
| en totalitet | obestämd form |
| en totalitets | obestämd form genitiv |
| totaliteten | bestämd form |
| totalitetens | bestämd form genitiv |


