publicerad: 2015
B-språk
B-språk
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨ngt åld.⟩ det andra främmande språket i skolan
| Singular | |
|---|---|
| ett B-språk | obestämd form |
| ett B-språks | obestämd form genitiv |
| B-språket | bestämd form |
| B-språkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| B-språk | obestämd form |
| B-språks | obestämd form genitiv |
| B-språken | bestämd form |
| B-språkens | bestämd form genitiv |


