publicerad: 2015
klapper
1klapper
[klap´er]
substantiv
klappret • till klappra
| Singular | |
|---|---|
| ett klapper | obestämd form |
| ett klappers | obestämd form genitiv |
| klappret | bestämd form |
| klapprets | bestämd form genitiv |
2klapper
[klap´er]
substantiv
~n • klappersten
| Singular | |
|---|---|
| en klapper | obestämd form |
| en klappers | obestämd form genitiv |
| klappern | bestämd form |
| klapperns | bestämd form genitiv |


