publicerad: 2015
perfekt
1per·fekt
[‑fek´t]
adjektiv; n. ~, ~a • fulländad, utmärkt
| Positiv | |
|---|---|
| en perfekt + substantiv | |
| ett perfekt + substantiv | |
| den/det/de perfekta + substantiv | |
| den perfekte + maskulint substantiv | |
| Komparativ | |
| en/ett/den/det/de perfektare + substantiv | |
| Superlativ | |
| är perfektast | |
| den/det/de perfektaste + substantiv |
2per·fekt
el. per·fekt·um
[pä´r‑]
substantiv
perfektet perfekter • ett sammansatt verbtempus t.ex. har gått
| Singular | |
|---|---|
| ett perfekt (ett perfektum) | obestämd form |
| ett perfekts (ett perfektums) | obestämd form genitiv |
| perfektet | bestämd form |
| perfektets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| perfekter | obestämd form |
| perfekters | obestämd form genitiv |
| perfekterna | bestämd form |
| perfekternas | bestämd form genitiv |


