publicerad: 2015
spink
1spink
substantiv
~en ~ar 1 ⟨vard.⟩ spinkig person2 ⟨prov.⟩ sparv, fink
| Singular | |
|---|---|
| en spink | obestämd form |
| en spinks | obestämd form genitiv |
| spinken | bestämd form |
| spinkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spinkar | obestämd form |
| spinkars | obestämd form genitiv |
| spinkarna | bestämd form |
| spinkarnas | bestämd form genitiv |
2spink
substantiv
~et • avfall, rester t.ex. vid klippning
| Singular | |
|---|---|
| ett spink | obestämd form |
| ett spinks | obestämd form genitiv |
| spinket | bestämd form |
| spinkets | bestämd form genitiv |


