publicerad: 2015
stup
1stup
substantiv
~et; pl. ~ • brant bergvägg
| Singular | |
|---|---|
| ett stup | obestämd form |
| ett stups | obestämd form genitiv |
| stupet | bestämd form |
| stupets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stup | obestämd form |
| stups | obestämd form genitiv |
| stupen | bestämd form |
| stupens | bestämd form genitiv |
2stup
adverb
• alldeles, fullkomligt; stup i ett, stup i kvarten ideligen, i ett kör
| Ordform(er) | |
|---|---|
| stup | adverb |


