publicerad: 2015
älva
älva
substantiv
~n älvor • i äldre folktro: ett kvinnligt naturväsen – I sammansättn. älva-, älv-.
| Singular | |
|---|---|
| en älva | obestämd form |
| en älvas | obestämd form genitiv |
| älvan | bestämd form |
| älvans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| älvor | obestämd form |
| älvors | obestämd form genitiv |
| älvorna | bestämd form |
| älvornas | bestämd form genitiv |


