publicerad: 2015
ögonspegel
ög·on|spegel
substantiv
~n ‑speglar • ett instrument för undersökning av ögat
| Singular | |
|---|---|
| en ögonspegel | obestämd form |
| en ögonspegels | obestämd form genitiv |
| ögonspegeln | bestämd form |
| ögonspegelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ögonspeglar | obestämd form |
| ögonspeglars | obestämd form genitiv |
| ögonspeglarna | bestämd form |
| ögonspeglarnas | bestämd form genitiv |


