publicerad: 2015
alteration
alt·er·at·ion
substantiv
~en ~er 1 förvirring, förskräckelse, oro2 höjning el. sänkning med ett halvt tonsteg
| Singular | |
|---|---|
| en alteration | obestämd form |
| en alterations | obestämd form genitiv |
| alterationen | bestämd form |
| alterationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| alterationer | obestämd form |
| alterationers | obestämd form genitiv |
| alterationerna | bestämd form |
| alterationernas | bestämd form genitiv |


